Siljord:  

Gammel husmannsplass under Lille Oseid. I eldre skriv ofte omtalt som Sillejord.

Første på stedet var trolig Hans Olsen Siljord. Han ble født omkring 1709, og er notert som bosatt på Siljord fra 1744 til han døde i 1789. Hans Olsen var gift to ganger. Først med Anne Rollefsdatter, senere Ingeborg Svendsdatter. Med de to konene fikk han mange barn. Etter Hans Olsen Siljords død i 1789, flyttet enke Ingeborg. 

Resultatene fra folketellingen året 1782 er slik. Plassen blir omtalt som "Siljen":

Solberg      -       Roden                              Hans Olsøn                                       71                      Ektemann
Solberg      -       Roden                              Ingeborg Svendsdatter                 64                      Hustru
Solberg      -       Roden                              Anders Hansøn                                27                      Sønn 
Ekteparet Jørgen Nerisen (født 1756) og Gundlaug Halvorsdatter (født 1768) fikk seks barn. De fire første - Neri, Anne, Johanne og Halvor, ble født i Siljord perioden 1790 - 1797. I etterkant var familien innom ulike steder i området Kjosen.   

Siljord i 2007: Rester av låvebru, grunnmur til hus, samt oversikt mot "husene" der en stor selje er plassert:

Noen av kommende beboere møter vi igjen på andre husmannsplasser i nærområdet. Eksempelvis Peder Kristensen (født 1766), som bodde der med kona Ellen Kristoffersdatter Høydalen (født 1770), helt på begynnelsen av 1800-tallet. År 1800 og 1802 fikk de barna Anne og Christen på stedet. Familien flyttet videre til Øygardsdalen. 

Ekteparet over vises også i folketellingen fra året 1801. Plassen omtales her som "Sillejor":

225 Peder Christen Mand 35 I første ægtesk. Huusmd med jord ("sillejor")  
226 Ellen Christoph Kone 30 I første ægtesk.  
227 Mads Maden Tjeneste dr. 13

I 1810 så Torbær dagens lys på plassen. Foreldrene het Eivind Gundersen (født 1782) og Aslaug Olsdatter (født omtrent 1770). Tre år senere kom sønnen Gunder.

Andre bosatte het Halvor Jonson Siljord (født omkring 1768) og Gunhild Jensdatter Glosimot (født omkring 1767). De bodde på plassen fra 1815 til 1840, da døde ektemannen.

Nærområdet: Oversikt mot myrområdet Myrane og mot jordet. Siste bilde viser utsikt mot Godalsfjell:

Neste par ut var Halvor Gunnarsen Kåsene (født 1801), også beskrevet under plassen Kåsene. Halvor var gift med Gunhild Halvorsdatter Siljord (født 1803). Hun døde i barsel, 35 år gammel.   De bodde i alle fall på plassen året 1827, da ble deres sønn Gunder født. Han bodde også på Siljord i voksen alder, som gift med Liv Evensdatter Aakre (født 1825). Paret fikk sønnen Eivind på stedet år 1852.

Erik Hansen Homlei (født 1794) og Ingeborg Halvorsdatter (født 1799) fikk ingen barn på plassen. Men i deres barneflokk var det tre som ble konfirmert fra Siljord i 1841, 1844 og 1847. Henholdsvis Mariken, Gunhild og Halvor. Alle disse ble født på Øvrebø / Homlei.

Året 1847 var det, i tillegg til en konformasjon, en fødsel på plassen. Gunhild Nilsdatter (født 1814) og Ole Bjørnsen (født 1811 i Kviteseid) fikk sønnen Nils Bjørn der i november. Familien flyttet videre til Sannidal i 1852.

Fødselstettheten på plassen var stor, det var også den folkelige gjennomtrekken. I 1853 ble Peder født på "Silgjord u/Lille Oseid". Han var sønn av Mathis Nilsen Glosimot (født 1830) og Anne Thorine Jacobsdatter Gulbrands (født 1827). I 1855 ble Inger Eline født på Siljord, Anne Marie år 1858. Familien ble ikke værende lenge på plassen etter dette. Året 1861 hadde de adresse Bjørndalen under Aakre. 

Gunders bror (fire avsnitt over), Halvor (født 1829), fikk også barn på plassen. Han giftet seg med Aase Andrea Jensdatter Dampnes. Hun født i 1830 og bodde, som ung, på naboplassen Tors. Deres sønn Jens ble født på Siljord i 1857. I 1880 flyttet familien til Smibakken, Kragerø. Disse var på plassen under folketellingen år 1865, resultat under:


Navn                         Familie-stilling Sivil-stand                     Yrke                       Fødselsår  Fødested  
Halvor Halvorsen                         Husfader g                      Husmand med Jord                       1829 Drangedals Prgj.
Aase A. Jensdatter                         hans Kone g                       1830 Drangedals Prgj.
Jens Halvorsen                         deres Søn ug                       1857 Drangedals Prgj.

I 1860 ble Marichen Thorine født på plassen. Hennes foreldre var Thor Thorsen Kilane (født 1824) og Berthe Maria Haraldsdatter (født 1828). Familien, som bestod av flere barn, flyttet raskt videre til plasser tilknyttet Singusdal.


Et annet jentebarn, med nesten samme døpenavn, kom til verden året etter. Marichen Karine Thorine ble født våren 1861. Foreldrene het Liv Thorsdatter Aakre (født 1832) og Gunder Knutsen Oseid (født 1827).

År 1862 er Harald Haraldsen Kåsa (født 1824) nevnt på Siljord. Han var gift med Anne Evensdatter (født 1820). Av seks barn ble sønnen Halvor født der i 1862. Maria (bildet under) var også datter ekteparet (min tippoldemor):
 
 
 






En annen familie flyttet litt frem og tilbake. I perioden 1867 til 1870 fikk de to av sine barn på plassen, Halvor og Johanne Maria. Foreldrene her var Kari Haraldsberget Fineid (født 1830) og Andreas Johnsen Rosland (født 1836). Ekteparet hadde også barn som ble konfirmert fra Siljord, dette langt inn i 1870-tallet. 

Også ekteparet Hans Hansen Sætre (født 1856, Lunde i Telemark) og Kirsti Thorbjørnsdatter Bjørkholt (født 1854) bodde på plassen. I 1887 fikk de tvillingene Anne og Ole der. Paret hadde flere barn fra tidligere. De hadde bodd ulike steder på områder i Kjosen.

Siste barn født på plassen var trolig Harald i 1898. Hans foreldre het Karen Marie Knudsdatter (født 1873, Kragerø) og Tor Torsen Storemyr (født 1866). Paret hadde en stor ungeflokk. De bodde på plassen kun en kortere periode. Allerede i 1900 var familien på Tangen under Oseid før de fant veien videre til Bjørndalen under Aakre.

Leser man oppramsingen overfor nøye, vil vi kunne se at flere familier må ha oppholdt seg på Siljord i samme periode. Det kan ha ulike forklaringer. Enten bodde to familier under samme tak, eller, som jeg hørte fra lokale personer, at det tidligere skal ha vært to plasser / bolighus i samme område.

Noen meter sør for dagens hustufter ligger en solid steinmur (bildene under). Jeg tror dette er et skille mellom eiendommer, da grenserøyser er plassert like ved. Om det var så at Siljord skulle hatt to plasser / bolighus, vil jeg anta at dette området var best egnet. Jeg har ikke funnet "grunnmur" etter noe hus, men sannsynligheten for at den eventuelt ble brukt som fyllmasse til steinmuren, kan være stor.


Siljord er trolig en av de eldste husmannsplassene i kommunen, men det har ikke bodd folk der siden slutten av 1800-tallet. Da var epoken over!

 

Tilbake

Tilbake til startsiden