Skomakerkåsa/Eikrem: 

Gårdsnummer 37, bruksnummer 6 - ligger i Kåsa. Opprinnelig var dette en husmannsplass. Senere ble det selveid (år 1824) og en av gårdene i Kåsagrenda. Stedet har hatt flere navn gjennom tidene; Eikrem, Kaasen og Skomakerkåsa. Det er sannsynlig at opprinnelig navn var Eikheim.

Bygningene skal ha blitt oppført midt på 1700-tallet. Bolighuset er revet og bygd opp som hytte på Lillejordet, ved Kåstjernet. Navnet Eikrem har trolig sitt opphav fra tre store eiketrær som stod på plassen. I dag eksisterer bare ett av disse.

Under: Lillejordet, hytta ble satt opp ved første del av 1950-årene. Rester etter opprinnelig bolighus og gjenstående eiketre:


Harald Knutsen Sand (født 1721) og Maria Clausdatter Ettestad (1726) giftet seg litte før år 1750. Disse skal hatt tilhold på plassen, usikkert i hvilken periode. Paret fikk åtte barn.

En av deres døtre, Martha Haraldsdatter (født 1757), ble boende på stedet i voksen alder. Hun giftet seg med Thorvild Halvorsen Værheim (født 1754). Martha døde ung, dette i forbindelse med fødsel til sønnen Harald. I år 1783. Harald giftet seg i 1815 med Marie Larsdatter. Hun døde i epidemien blodsotta (år 1859), og hadde tidligere vært gift med Harald Clausen Kaasa. Han ble drept i 1814 (avsnitt under).      

Under vises resultatet av folketellingen fra året 1801:

277 Claus Haraldsen Mand 50 Begge i første ægtesk. Huusmd med jord ("kaasa")
278 Maria Jørgen.dtr Hds kone 43 Begge i første ægtesk.
279 Jørgen Clausen Deres børn 12 Alle i forældr. huus til pleje
280 Harald Clausen Deres børn 10 Alle i forældr. huus til pleje
281 Knud Clausen Deres børn 7 Alle i forældr. huus til pleje
282 Niels Clausen Deres børn 1 Alle i forældr. huus til pleje
283 Maria Claudtr Deres børn 4 Alle i forældr. huus til pleje

Claus Haraldsen Kaasen (fra manntallet over) ble født i 1752. Han giftet seg med Mari J. Evja, født 1760. Disse fikk flere barn på plassen, i 1793 omtalt som "Skomager Kaasen u/Tørnes". Ekteparet var på stedet som nygifte omkring 1785, til etter 1800. To av deres sønner, Harald og Jørgen, ser ut til å ha blitt værende på stedet også etter at de selv etablerte familie. Jørgen (født 1788) giftet seg med Groe Thorgersdatter Oseid. Paret fikk fem barn på plassen. Hans bror, Harald (født 1791), giftet seg med Marie Larsdatter Rødningen. De fikk datteren Karen Marie på "Kaasen" i 1814. Samme år døde Harald i krig ved grensen til Sverige.

Harald ble skutt og drept i kamp ved Kjølberg bro, 14. august 1814. Dette slaget var de siste grensetrefningene mellom Norge og Sverige. Nær Drangedal kirke ble den såkalte 1814-bautaen avduket 17. mai 1914. Her er Harald Klausen Kaasa oppført øverst (under vises navn og bauta):


Karen Marie (avsnittet over) ble boende på plassen som voksen. Hun giftet seg med Peder Kittelsen Øya. Denne familien er registrert ved folketellingen år 1865 (referert under). 

Året 1865 var to familier på plassen (totalt 10 personer), stedet ble kalt Kaasen. Folketellingsresultatet følger:

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested  
Peder Kittilsen Husf g Gaardb og Selveier 1811 Drangedal
Karen Maria Haraldsdatter hans Kone g 1814 Drangedal
Anne Maria Pedersdatter deres Datter ug 1838 Drangedal
Karen Helene Pedersdatter deres Datter ug 1848 Drangedal
Gunhild Thorine Olsdatter g Fattiglem 1838 Drangedal
Harald Haraldsen Husf g Gaardbruger, Selveier og Skomager 1824 Drangedal
Anne Kirstine Evensdatter hans Kone g 1830 Drangedal
Halvor Haraldsen deres Søn ug 1862 Drangedal
Maria Haraldsdatter deres Datter ug 1856 Drangedal
Kirsti Haraldsdatter deres Datter ug 1865 Drangedal

To familier var altså registrert ved denne tellingen. Harald Haraldsen (født 1824) og kone Anne Kristine Evensdatter (født 1830) er nevnt sammen med barn. Harald Haraldsens foreldre hadde også bodd på plassen. Det var Harald Thorvildsen Wæreim og Marie Larsdatter Kaasen som er omtalt et par avsnitt over.  

Anders Olsen Vasenden og Marie Haraldsdatter flyttet til stedet i 1886. Marie var datter av Harald Haraldsen og Anne Kristine Evensdatter (avsnitt og folketelling over). Sammen hadde de barna Anne Kristine, Ole,  Halvor, Anna og Halvor. Begge "Halvor-ene" døde som spebarn, den siste 4. august 1894. Da døde også mor Marie, 38 år gammel.

Anders giftet seg igjen 27. august 1897. Denne gang med  Chiersti /Kirsti Pedersdatter Neset fra Bostrak. Ikke lenge etterpå druknet hun seg i Dampnesbukta ved Høl, 34 år gammel.
Anders og de tre gjenlevende barna flyttet til Upsal tidlig på høsten 1902. 

Pr. i dag; utsikt mot Tjuvåsen og innsyn mot gjengrodd gårdstun:


Folketellingen fra året 1900 viser følgene beboere på stedet. Harald Haraldsen har blitt enkemann, men er fremdeles på plass. Anders og ny kone, samt sine tre barn, svigersønn Jon Nilsen Øverland og ett barnebarn:

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested  
Jon Nilsen hf g Gaardbruger (selveier) snedker 1877 Drangedal Brb  
Kirstine Andersdatter hm g Gaardbrugerkone (skreddersøm 1882 Drangedal Brb
Marie Jonsdatter d ug Datter 1900.10.07 Drangedal Brb
Anna Andersdatter fl søsterdatter ug Søsterdatter (skolegang) 1891 Drangedal Brb
Harald Haraldsen fl e Haandværker - skomager 1824 Drangedal Brb  
Anders Olavsen hf g Inderst - snedker 1862 Drangedal Brb  
Kirsti Persdatter hm g Husstel 1864 Drangedal Brb
Olav Andersen s ug Haandværker - snedker 1884 Drangedal Brb

Anders og Marie (første kone), familien Øverland som er nevnt i oversikten over (Kirstine og Jon) - samt Harald Haraldsen Kåsa:
 
 
Som nevnt flyttet Anders Vassend med familie til Upsal i 1902. Harald Haraldsen ble trolig ikke værende lenge på plassen. Ved folketellingen fra 1910 (referert under) bodde han i Bråten (Jutebråten) sammen med datter, svigersønn og deres familie. Disse var Kirsti Elise Haraldsdatter Kåsa (født 1868) og Jørgen Andreas Bråten (født 1863). Harald Haraldsen døde i Jutebråten,
4. mai 1914.

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested  
Jørgen Nilsen hf g snedker (haandværker) 08.04.1862 t
Kirsti Haraldsdatter hm g hus og fjøsstel 08.11.1868 t
Torine Jørgensdatter d g syerske 31.05.1886 t
Marie Jørgensdatter d g husstel 11.08.1888 t
Nils Jørgensen s ug skolebarn 11.08.1896 t
Harald Jørgensen s ug skolebarn 27.04.1899 t
Halvor Jørgensen s ug 26.04.1902 t
Knut Jørgensen s ug 23.05.1905 t
Arne Jørgensen s ug 20.05.1909 t
Harald Haraldsen hf e Føderaadsmand 11.12.1824 t


Plassen har ikke vært bebodd etter den tid, men har i etterkant blitt eid av samme familie.
 
Under fra venstre; restene av grunnmuren til det som en gang var Anders' (som da het Anders Olsen Kaasen) snekkerverksted. Anders snekret både møbler og hus. 
Uthuset på Eikrem falt ned for få år tilbake, bildet i midten. Til høyre vises nevnte hus cirka år 1982:


Nabo Nils Kåsa har fortalt om insektet "bederom" som hadde bolig i ett av eiketrærne på plassen. Dette var en stor og svært farlig veps, barna ble advart mot disse. Mulig bederom er det som i dag kalles geithams (personlig spekulasjon).


Tilbake 

Tilbake til forsiden