Geirfugl (Pinguinus impennis):

Denne fuglen har blitt et slags symbol på menneskets grådighet. Den ble utryddet som et resultat av overbeskatting utført av verdens verste rovdyr, mennesket.

Geirfuglen var opptil 70 centimeter høy, og lignet noe på pingviner. Den tilhørte alkefamilien. Arten kunne ikke fly.

Helt tilbake i vikingtiden var geirfuglen vanlig her i landet. Og nettopp i Norge ble trolig det siste individet drept. I Nord-Atlanteren var alkefuglen alminnelig helt frem til 1500-tallet, men antallet ble kraftig redusert etter dette.

Rovjakt på fuglen foregikk i 300 år. Millioner av geirfugl ble redusert ned til et minimum. År 1497 ble kanskje starten på utryddelsen, New Foundland ble oppdaget og jakt startet i området. Dette fortsatte på alle fronter der geirfuglen eksisterte. På 1700-tallet oppholdt den store alken seg bare på enkelte steder ved Island.

Menneskets tankegang var minimal. Fuglen ble forfulgt på alle områder og systematisk slaktet ned, eggene ble spist. Fjær ble anvendt til dynes og madrasser. Jegerne bodde i områder med mye fugl hele sommeren, eksempelvis på Funk Island (som ligger øst for New Foundland).


Fra Wikipedia:
      

Råskap satt i system:

I aller siste fase av geirfuglens eksistens, innså nok menneskeheten at den var i ferd med å bli utryddet. Men i stedet for å igangsette vernetiltak, startet en grotesk konkurranse mellom naturhistoriske museum i Europa. Alle ville skaffe seg utstoppede eksemplarer før det var for sent. Betydelige pengesummer ble utlovet til de som kunne skaffe geirfugler, og jakten på de siste individene ble intensivert. Etter det som er dokumentert, ble de to siste geirfuglene slaktet på Eldøy/Island, 3. juni 1844. I dag finnes omtrent 80 utstoppede eller skinnlagte eksemplarer på museer eller i samlinger.

Ubekreftede opplysninger:


Etter at fuglen hadde vært utryddet i fire år, reiste noen jaktkamerater ut med båten sin nær Vardø i Finnmark fylke. Dette var om våren 1848. I området mellom Vardø og Reinøya får de fire guttene se noen rare fugler. 25 år gamle Lauritz Odin Brodkorb (til høyre) løfter våpen og skyter en av fuglene. Den ble imidlertid ikke tatt vare på, men ble liggende i strandkanten. Et par dager senere var den borte. Den unge jegeren beskrev i etterkant fuglen som en geirfugl, etter bl.a. å ha sett på bilder. Men da eksemplaret ikke ble tatt vare på, betegnes historien som ubekreftet.

Tankeeksperiment:

I følge leksikon ble geirfuglen utryddet på Island i 1844. Fire år senere ble likevel en geirfugl skutt av et følge på fire. Ubekreftede opplysninger nevner også observasjoner på Grønland i 1850-årene. Et sted leste jeg om ubekreftede observasjoner helt inne i 1900-tallet. Foretar vi derfor et tankeeksperiment og konkluderer med at de tre fuglene som unnslapp skuddsalven ved Vardø i 1848, formerte seg samme vår. Kanskje kom de senere i kontakt med andre geirfugler som hadde gått klar av grådighet og tankeløshet. Teoretisk sett kan det derfor, på bortgjemte steder, fremdeles finnes etterkommere av fuglen. Andre utryddede arter har blitt gjenoppdaget i etterkant. Men; sannsynligheten er ikke stor!


Artikkel

Tilbake
 

 

Til startsiden