Skrelandskås:

Plass under Sandvik. I tidligere tider het Sandviks nabogård Skreland. 1924-utgaven av Drangedalssoga siterer følgende: Rygh har ført op Skreland blandt dei forsvundne gaarde i Tørdal.  Samme bok beskriver Skreland som en stor gård. Trolig ble den borte allerede på 1500-tallet. Steinrøyser etter jorderydding sees enda mange steder i det aktuelle området (bildene under). Den "forsvunnede" gården Skreland må imidlertid ikke forveksles med husmannsplassen Skrelandskås. Sistnevnte er fra det vi kan kalle "nyere dato".

En gammel vei kryper opp Skrelandsliane. Enkel å få øye på, men ikke like lett å se på bildene:


Skrelandskås lå i god avstand fra annen bebyggelse, og ganske så øde. Likevel var det nok ikke tilfeldig at en husmannsplass ble etablert nettopp der. Hele området bærer preg av tidligere jorder, med opphav fra gården Skreland. Området var trolig attraktivt av den grunn.

Anund Trondsen Skreland, som ble født 1660, var tilknyttet stedet. Han giftet seg tre ganger, men hadde kun barn i første ekteskap (med Thore Olsdatter, født 1670). En av deres sønner het Ole Anundson Skreland. Han ble født i 1700, giftet seg 25 år senere med Berte Steinarsdatter Aakre (født 1694). Deres datter Anne (1698) ser også ut til å ha bodd på plassen i voksen alder. Hun var gift med Aslak Wraalson. De fikk sønnen Torgeir på Skrelandskås året 1721.

Fin utsikt fra høyden; Første bilde viser Hønsåsen/Tørdal, neste Lifjell/Bø i Telemark. Bilde nummer tre Sandvikheia. Det siste Sirisknatten (min hjemlige nabo). I boka "Minner frå Drangedal", nummer to fra 1979, beskrives (side 78) hvordan man tidligere kunne se lys fra Skrelandskås nær foten av Sirisknatten:   


Neste par ut var Anne Jensdatter (født 1686) og Erik Gundersen (født 1679). De fikk fire barn, men ikke alle levde opp. Mor Anne døde i barsel 1729. Ett av barna, Gunder (født 1726), giftet seg med nabojenta Mari Olsdatter Haug (født 1727). I år 1752 fikk de sønnen Erik på plassen.

I dag er det fremdeles mulig å se rester etter jorder, sannsynligvis helt tilbake fra gården Skrelands tid. I tillegg har området mange steinhauger etter jorderydding (til høyre):  


Ved første del av 1860-årene var Sønnøve Larsdatter Kaasa og Jens Olsen Skrelandskås på stedet. Ekteparet ble født henholdsvis 1832 og 1833. I 1862 fikk de sønnen Ole, han døde etter fødsel. Året etter ble datteren Maria født på samme sted. I etterkant fikk familien flere barn, de var innom ulike steder.

Ikke lenge etter var nye folk bosatt på plassen. Folketellingen fra 1865 viser følgende resultat:

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested  
Ole Jermundsen Husfader g Husmand med Jord 1806 Drangedals Prgj.
Maria Jensdatter hans Kone g 1807 Drangedals Prgj.
Thone Olsdatter deres Datter ug 1838 Drangedals Prgj.
Anne Jørgine Olsdatter deres Datter ug 1850 Drangedals Prgj.
Aasild Olsdatter deres Datter Inderst ug Arbeiderske 1836 Drangedals Prgj.

Ole Jermundsen (også omtalt som Gjermundsen) ble født i Uvdalen/Tørdal 1806. Sønn og svigerdatter (Jens og Sønnøve) bodde der i forkant, avsnitt over.

Kirkebøkene fra Drangedal viser at Ole Tjøstolfsen Lone (født 1844) var på plassen i 1881. Yrket hans var skog- og jordarbeider da han dette året giftet seg med Groe Andrea Jonsdatter fra Tørdal. Trolig var hans opphold på plassen forbundet med jobb.

Tjenestepike Anne Olsdatter Sandvik (født 1845) fikk en datter i Skrelandskås 1883. Hun het Anne Karine. Faren ble betegnet som "omstreifende smed", Johan Christiansen. Datteren Anne Karine giftet seg i 1902 med Olav Martinius Terjesen. Paret endret etterhvert navn til Hurum. De fikk en rekke etterkommere. 

Rester etter grunnmur og jorder på Skrelandskås: 
 

 
Familien fra folkeregistreringen over skulle fortsette å "ha grep om" Skrelandskås. Ved tellingen året 1900 ble personene under registrert på plassen. Vi kan se at datter til paret over, Anne Jørgine - født 1850, var oppført sammen med ektemann Ole Anundsen Flekstveit. Han kom fra Lårdal der han ble født i 1849. 

Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested  
Olav Anundsen hf g Husmand m j og skogarb 1847 Laurdal
Jørgine Olavsdatter hm g Hm Fjøs og husstel 1850 Drangedal Brb
Markus Olavsen s ug s Skogarbeider 1881 Drangedal Brb
Marie Olavsdatter d ug D Fjøs og husstel 1884 Drangedal Brb
Anne Olavsdatter d ug D (skolegang) 1886 Drangedal Brb
Aslaug Olavsdatter d ug D 1889 Drangedal Brb
Andreas Olavsen s ug s Skogarbeider 1877 Drangedal Brb
Olav Olavsen s ug s Skogarbeider 1880 Drangedal Brb
Tone Olavsdatter fl ug Spinder og strikker (fattigunderst.) 1838 Drangedal Brb

Olav Anundsen (oversikten over) ble visstnok "sjef" på plassen fra 1885. Familien var siste på Skrelandskås. De forlot området like etter 1900, dette til fordel for Lillehaug. Ved folketellingen i 1910 bodde foreldrene, pluss barna Markus og Marie, nettopp på naboplassen Lillehaug (ingen var registrert på Skrelandskås ved denne tellingen). Sønnen Gunder Andreas (Andreas i oversikten over) giftet seg med Bergit Elise Halvorsdatter (født 1887). De fikk datteren Johanne Andrea på Vøllestad ved begynnelsen av 1910. Sønnen Olav Helmer ser ut til å ha blitt født på Sandvik (trolig Lillehaug) år 1912. Nevnte familie flyttet videre til Halvfartsdalen (langs veien til Kjosen).

Bolighuset på Skrelandskås brant ned etter fraflytting. Dette grunnet besøk av jegere på storfuglleik. 

Drangedal kirkegård; gravstøttene til Gunder Andreas og Olav Skreland med koner. Siste bilde viser Olav Skreland:





Tilbake

Til startsiden