Lyseroa:

Plass u
nder Vogsland. Beliggenhet på høyre side av Riksvei 38, mellom Vrålstad og Vogsland.

Utsikt mot Rønnomnibben, ulike årstider. To siste bilder viser gjengrodde jorder (folk i nærområdet kan huske det ble dyrket poteter der):


Høsten 1866 ble Mariken Christine født på Lyseroa. Hun var datter av Terkel Bjørnsen (1833-1918) og Maria Pedersdatter Grave (1827-1885). Terkel var fra Flatdal/Seljord, men kom til Drangedal som 17. åring. Maria døde 68 år gammel. Terkel giftet seg på nytt i 1897, denne gang med Gro Andrea Johnsdatter. Det var fra første ekteskap at Mariken ble født på plassen, andre ekteskap var barnløst. Foreldrene Maria og Terkel bodde ikke lenge på stedet. De var også innom Vasane før endestasjonen i Risdalen.

Om Terkels opphav i Flatdal står det å lese: ..budde på Brekke u. Kleivi. - Kasin u. Eiuvsås. - Varmedal u. Dale og Juve u. Bekkhus. På Juve er så bratt at dei måtte binde ungane.

2012: Tordis Vogsland står midt i den gamle hustomta på  Lyseroa, 146 år etter at hennes oldeforeldre var bosatt der (avsnittet over):


Mariken Christine (nevnt over) giftet seg med Knut Jonsen (1863-1930), i etterkant omtalt som Knut Omdal. Sammen satt de tolv barn til verden, en jente var dødfødt. Denne familien bodde også på Lyseroa en periode. År 1903 fikk de sønnen Kittil på plassen. Han endte opp i Rjukan. Tre år senere, 1906, kom datteren Gunda Margrete. Kirkebøkene skriver riktignok at hun ble født på "Hagen under Vogsland". Hagen/Hagestykket ligger vest for dagens hustufter, på andre side av hovedveien, men jeg antar det menes Lyseroa.

Før familien ankom Lyseroa, bodde de både i Lia og Kleiv (langs Kleppeveien). Omkring 1907 flyttet de til Omdal. Også denne plassen ligger langs Kleppeveien.


Under; mor og sønn, begge født på plassen. Mariken Christine (1866-1946), det blir husket at hun røykte pipe - noe som ikke nødvendigvis var vanlig for damer. Kittil (1903 - ?). Bildet til venstre viser Omdal, til høyre husrester i Kleiv:

 

Nilda Marie Abrahamsdatter Vogsland (født 1896, gift Rosland) fortalte sine barn om da hun besøkte Lyseroa i yngre dager. Familien der hadde da en bjørnunge. Hvorfor og hva som skjedde, vites ikke.

Lyseroa ble tidligere benyttet som "lagringsplass". Huset på Fjellet (husmannsplass på motsatt side av Bjårvann) ble demontert og flyttet dit. Materialene ble senere fraktet til Grave, før de deretter ble plassert ved Rønnomdalsvannet. Tanken var å bygge en hytte, men materialene ble liggende og råtne ned til en maurtue.

Under; utdrag av brev sendt fra Sigrid Oseid (født Vogsland, Oppistua) til sin bror Halvor i Canada. Brevet, datert 1. mai 1927, beskriver en eiendomsoverførsel - sitat: "Gunnar Rosland har kjøpt Lyserohotten av Hanna Vogsland". Neste bilde viser Sigrid, Hanna Vogsland - samt en grensestein like ved restene av bolighuset:


Det er ikke enkelt å fastslå når plassen ble nedlagt / fraflyttet. Trolig var familien over siste beboere, altså omkring 1907. Tone Lauvstad har en setning om stedet i sitt hefte Nedlagte plasser og setrer fra 1968. Der skriver hun angående stedet -  Her er det heller ikke lenge siden det bodde folk. Nå er riktignok begrepet "lenge siden" ganske fleksibelt, men det gir en viss retningslinje.