Halvfartsdalen:

Gammel plass under Sandvik. Følger vi Riksvei 38 ligger plassen omtrent 1,4 kilometer nord for hovedgården, høyre side.

I eldre tid ble det benyttet flere skriveformer for stedsnavnet; Halfardalen, Halvfardalen og Halfartsdalen var alle aktuelle. Jeg vet ikke hva som er korrekt skrivemåte. Velger derfor å bruke den staveformen som er mest naturlig i vår tid, Halvfartsdalen. Under benyttes likevel de etternavnsformer som har dukket opp ved de forskjellige personene.

Første jeg møtte her var Thyge Larsson Halfartsdalen (1779-1850). Han ble gift med Ingeborg Larsdatter Grave (født 1786). Paret fikk 11 barn, men ikke alle oppnådde voksen alder. De bodde der etter giftemålet år 1808, i alle fall til 1811 - og trolig samtidig som sønnen (avsnitt under) giftet seg.

Halvfartsdalen år 2012; bolighuset er selvsagt ikke slik det en gang var. Til høyre sees rester av gamle jorder:


Sønnen til paret over, Peder Thygesen Halfartsdalen (født 1811), giftet seg i 1834 med Mari Knudsdatter Porsmyr (født 1808). De var på stedet i 1834, da ble datteren Ingeborg født. Ekteparet bodde også på flere av naboplassene.

Kongsbergjenta Anne Torsteinsdatter og Tarjer Johnsen Nordstaae (født henholdsvis 1821 og 1823) var også innom plassen. De bodde litt frem og tilbake i nærmiljøet, og hadde adresse Halvfartsdalen i perioder mellom 1850 og 1869. Tarjer var skredder av yrke, noe også senere beboere var. Enke Anne ble betegnet som "fattiglem" da hun døde i "Rægevik" 26. januar 1895.


Det var ikke bare nordmenn som satt spor etter seg i Halvfartsdalen. Johannes Olsen (født 1821) og Agnetha Persdatter (født 1833) kom begge fra Sillerud i Sverige. Det ser ut til at de ankom Drangedal 1856. De giftet seg året etter. De fikk Ole, første sønn i barneflokken, på stedet år 1858. Familien flyttet senere litt rundt, bl.a. til Kvernkåsa i sør. Der står de oppført ved folketellingen fra 1865.  Johannes er omtalt i boka "Minner frå Drangedal", nummer to fra 1979. På sidene 77 og 78 er han beskrevet som Johannes Neset.

Skredder Anders Danielson (født 1827) kom også Sverige, i 1859. Han var gift med Johanne Andersdatter (født 1834). Paret var der i 1860, da ble sønnen Daniel født 16. mai. De bodde også bl.a. på naboplassen Kvernkåsa.

I følge folketellingen for 1865 hadde følgende åtte personer opphold i Halvfartsdalen:
             
Andreas Danielsen Husfader g Husmand med Jord, Skredder 1827 Sverige
Johanne Andersdatter hans Kone g 1834 Sverige
Anders Andreasen deres Søn ug 1857 Sverige
Daniel Andreasen deres Søn ug 1860 Drangedals Prgj.
Karen M. Andreasdatter deres Datter ug 1863 Drangedals Prgj.
Claus Johnsen ug i Skredderlære 1846 Drangedals Prgj.
John Abrahamsen ug i Skredderlære 1847 Drangedals Prgj.
Anders Andersen Logerende ug Skomager 1838 Sverige

Oversikten viser at to av beboerne var i skredderlære. Det hadde nok sammenheng med av husfaren selv var skredder av yrke. I tillegg bodde den 27 år gamle svenske skomakeren Anders Andersen der. Han oppført som "logerende" hvilket betyr at han leide husvære hos familien.

Enkemann Ole Nilsen (født 1802) hadde adresse Halvfartsdalen da han, i 1869, giftet seg med Kari Tarjersdatter (født 1815). Ole bodde tidligere bl.a. på Støyl og Haugeto under Ettestad. Hvor lenge han/de ble værende i Halvfartsdalen før og etter inngått ekteskapsløfte, vites ikke.  

Utsikt mot øst; Bjårvann, Bastnes og Sirisknatten skimtes gjennom furuskogen:   


Sønn til tidligere beboere Anne Torstensdatter og Tarjer Johnsen Nordstaae, Aslak, dukket opp igjen året 1882. Han var da gift med Johanne Maria Tomasdatter Kilen. Paret ble født henholdsvis 1855 og 1857. Denne familien sirkulerte også rundt på en rekke steder, men fikk datteren Marthe Thorine her i 1882. Far Aslak var veiarbeider av yrke.

Årene gikk. Det var stort folkelig gjennomtrekk på plassen. I 1893 fikk Karine Johannesdatter Nes (født 1864) og Torbjørn Terkelsen Risdalen (født 1858) sønnen Terkel i Halvfartsdalen.

Tidligere beboer, Torbjørn Terkelsen (senere kalt Torbjørn Neset), fotografert i 1926:


År 1896 var nytt ektepar ankommet, Liv Kristine Gundersdatter Stranden (1871-1911) og Tor Andreas Knutsen Langmyr (1871-1954). I 1896 fikk de datteren Dorthe Andrea på stedet, men oppholdet ble kortvarig.

Siste beboere var Halvor Sundet (født 1894), samboer med Andrea (født 1889, Kvernkåsa). Paret hadde ikke barn og plassen gikk videre til slektsmessig etterkommer - Harry Sunde, bosatt i Skien.



Tilbake


Til startsiden