Fattiggården på Holte.

Forord:
Vinteren 2012/2013 skrev jeg artikler om tidligere husmannsplasser tilknyttet området rundt Bostrak i Drangedal. Ved flere personer dukket det opp setninger som "understøttet av fattigvæsenet" og lignende formuleringer. Flere av personene jeg "ble kjent med" havnet på fattiggården. Interessen for det såkalte "fattigvæsenet" samt fattiggården som stod på Holte, våknet gradvis. Etter å ha lest litt om temaet i både den nye og den gamle utgaven av Drangedalssoga, fant jeg ut at det skulle være mulig å konstruere en fortelling om fenomenene.

Folketellingen fra år 1910 gir en brukbar oversikt over både beboere og personell på fattiggården. Tilsvarende telling fra 1900 er dessverre som sunket i jorden. I alle fall er ikke jeg i stand til å finne noen resultat fra sistnevnte telling. Verken ved å søke på Holte, eller ved å søke direkte på noen av personene jeg vet befant seg der i den aktuelle perioden.


Holte i dag:


Litt om fattigvesenet og fattiggårder:

Om fattigvesenet står det å lese på oppslagsverket Wikipedia at "Fattigvesenet er en betegnelse på et tidligere offentlig organ i Norge". Allerede på 1700-tallet ble fattigvesenet etablert i flere norske byer og fylker. I 1837 ble ansvaret gitt til sogn og kommuner. Fra riktig gammel tid fantes lover ment til å hjelpe de fattige. Året 1845 kom  Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne. Loven ble, i 1863, erstattet av Lov om Fattigvæsenet i Kjøpstæerne. I 1900 kom  Lov om fattigvesenet.

I opprinnelsen var fattigvesenet ment kun for å hjelpe fattige. Fattigloven fra 1863 utvidet ansvarsområdet. Da til også å hjelpe andre klientgrupper; foreldreløse barn, sinnsyke, gamle, syke, vanføre, enker med barn, ugifte kvinner med barn og forlatte koner med barn.

For Telemarks vedkommende støttet fattigvesenet i 1915 2348 personer. Fem år senere, i 1920, var tallet sunket til 1942. Det kan også være litt interessant å lese årsakene til understøttelsen. Noen av årsakene var; drikkfeldighet, blindhet, åndsvakhet, sinnsykdom, alderdomssvakhet, vanførhet og dovenskap for å liste opp noen. Angående sistnevnte "dovenskap" var prosentandelen høyest blant menn mellom 30 og 60 år. 

I hele landet var det 47 fattiggårder i 1895. År 1904 var det 95. Antallet hadde steget til 288 i 1921.

Her i Drangedal fungerte fattigvesenet trolig på samme måte som andre steder. Den eldste utgaven av Drangedalssoga skriver noe om dette. Om fattigkommisjonen står det bl.a. at denne ble, fra 1845, valgt av "heradstyret". Fungerende prest var formann i kommisjonen. Fra omtrent 1880 valgte fattigstyret selv formann. Arbeidet var slitsomt. Personer satt vanligvis ikke mer enn en periode. De som i etterkant ble sådanne formenn var; sitat:

Klokkar Aasulf Holte, Tomas Voje, Anders Juel, Gunnar Tommasson Naas, Lærar Knut H. Oseid, Lærar O. Aasen, Knut Finneid, Olav Haugland, Lærar A. Rydland, Per Larsson Tveit, Gunnar Halvorsen Tørnes, K.K. Kleve, Halvor Finneid, Sagførar O.P. Tveit, Knut Oseid att, Eilef Sagaas, og no Harald Jørgensen.


Tilfeldige bilder av fattiggårder, hentet fra Wikipedia:

Holtes historie:

Selve navnet betyr "liten skog" eller lund. Fra gammelt het stedet Kåshova. Halvor Torsen Holte (1853) og Mariken Andrea Olsdatter (1853) eide gården frem til 1894. Ektemannens familie hadde eid stedet i drøye 80 år. Paret emigrerte til Amerika med ni barn. Gården ble kjøpt av kommunen og omgjort til pleiehjem, eller fattiggård som det gjerne het den gang. En av sønnene til det emigrerte ekteparet, het som sin far Halvor, returnerte fra Amerika og giftet seg med Anne Margrethe Halvorsen Krokane i Tørdal. Halvor ble født i 1880, Anne i 1883.

Til gården hørte 90 dekar jord. År 1901 fikk hovedbygningen et tilbygg med fire nye rom. I 1906 fikk bryggerhuset det samme. Strøm manglet, vann fikk de fra en brønn 75 meter fra bygningen - med rørledning frem til huset. Vannet var imidlertid ikke godt.
I 1919 vedtok herredstyret å legge inn strøm. To år etter ble det bestemt at hovedbygningen skulle få innlagt vann, etter at bestyreren hadde etterspurt dette i flere år. Nytt vann kom i 1924, fra Gråtoppdalen og av god kvalitet. Tilførselen var liten og uregelmessig, slik at det likevel var problemer med vann i lang tid. 



Bestyrere:

Første bestyrerektepar (tror jeg) var Asborg Helene Torsdatter Lohne (1864) og Knut Pedersen Dale (1863). Hvor lenge paret hadde sine roller, er noe usikkert, men datoer for noen av deres barnefødsler avslører litt. Datteren Signe Tomine ble født på plassen mars 1898. Senere ble sønnen Peder Adolf født der år 1900. To år senere, Astrid, som døde av kikoste året etter, 7. mai
1903.

Under; Asborg til venstre sammen med første ektemann, Knut til høyre:
.

I 1904 var nye bestyrere på plass. Marichen Jørgine Halvorsdatter Moen (1878) og Jacob Olsen Holte (1870) hadde ankommet. Paret giftet seg to år tidligere, datteren Borghild kom året før. Deres andre datter, Anne, ble født på Holte i 1904. Jeg tolker dette til at det nye bestyrerparet var etablert på stedet. Men lenge ble de ikke, allerede i 1907 bodde familien på Linkåsa ved Holte. De flyttet litt frem og tilbake i nærområdet; Kaasa, Rønningen, Steinli kan nevnes. I 1920 derimot, da var ekteparet tilbake som pleiehjemsbestyrere.

Jacob O. Holte:


Ved folketellingen fra år 1910 var det nye bestyrere på pleiehjemmet / fattiggården. Anne Margrethe Halvorsdatter (1883) og Halvor Halvorsen Holte (1880). Halvor var hjemvendt norsk-amerikaner - utflyttet 1893, kom hjem år 1901. I Amerika bodde han i Minnesota der han jobbet på farm. Ekteparet er også nevnt under "Holtes historie", avsnitt over.

I etterkant var ekteparet Signe Torine Abrahamsdatter Reiersdal (1877) og Nils Jørgen Aslaksen Berstad (1884) sjefer. De hadde giftet seg i 1907, og bodd bl.a på Singusdal. I 1916 fikk de barn nummer fire, datteren Gunhild. I kirkebøkene er hennes far Nils Jørgen oppført som "Fattighjemsbestyrer Holte Pleiehjem". 


Beboere:

Det er ikke enkelt å presentere noen komplett oversikt over beboere på fattiggården. Imidlertid er det mulig, ut i fra kirkebøkene, å kartlegge hvem som ble født/døde på stedet.


Fødsler:

1897 - 1913      1919 - 1930

  
   
Her følger en oversikt over personer som døde ved Holte pleiehjem i perioden 1896-1932. Oversikten, snekret sammen på bakgrunn av noterte dødsfall i kirkebøkene, sier imidlertid ingen ting om hvor lenge personene bodde på stedet. Det markeres bare et punktum for oppholdet. 1897, 1906, 1917 og 1928 er ikke nevnt i denne oversikten, ingen døde på stedet disse år. Kirkebøkene er ikke alltid lett å tolke grunnet skriveformer og utydelighet. Noen ganger har jeg derfor oppført spørsmålstegn der jeg er usikker på om min tolkning er korrekt.   

Under følger periodene:

1896 - 1899      1900 - 1902     1903 - 1904       1905 - 1909     1910 - 1911      1911 - 1914     1915 - 1916      1918 - 1920       1921 - 1923      1924 - 1926      1927 - 1930      1931 - 1932    
             


Personen som trolig har hatt lengst opphold på Holte var Barbro Nilsdatter Knatten.

Fattiggården brant ned natt til første pinsedag 1932. Ingen omkom, og pasientene ble fordelt rundt mens ny bygning ble ført opp. Denne historien slutter med brannen. I etterkant har det vært vanlig praksis å kalle huset for Holte pleiehjem, ikke fattiggården.



Til startsiden