Lokalhistorie, eget nærområde:

Sommerkveld over Bjårvann, Rønnomnibben i bakgrunn:

Her følger en oversikt over gamle steder (husmannsplasser/foretak etc.) langs Bjårvann, Drangedal kommune.

Forord:
I arbeidet har jeg studert kirkebøker, folketellinger og slektsregistre. Pratet med personer og tatt bilder. Slike sammendrag har lett for å bli oppramsende, tildels kjedelig. Ikke enkelt å få det annerledes, men historiske nedtegnelser er heller ikke nødvendigvis ment å være humoristisk preget. Poenget er å samle sammen den informasjon som måtte være tilgjengelig.

Hva gjelder gamle plasser, er det ofte vanskelig å få alt korrekt. Ingen nålevende kan huske noe fra 1800-tallet. Alt bygger på eldre historier, samt det som måtte være nedtegnet i skrifter og på internett. Jeg tar forbehold om feil i fødselsdatoer m.m. Det spriker ofte om man sammenligner slektsregistre, folketellinger og generelle opplysninger på nettet (eks. slektslinken "Geni").

Når det skrives at en person er født på et konkret sted, innebærer ikke dette nødvendigvis at vedkommende fysisk ble født på plassen. Derimot er det slik at foreldrene bodde på nevnte plass da han/hun så dagens lys.

Bjårvann; en fiskeørn henger oppunder blå kveldshimmel.


Folk flyttet oftere før i tiden. De endret gjerne etternavn ved ankomst til nytt bosted. Det er vanskelig å få med alle personer som har vært innom plassene bare ut fra folketellinger og slektsverk. Hendelsene ble bare lagret ved fødsler, konfirmasjoner, giftemål, bortganger. Om et barnløst ektepar var bosatt på en plass mellom to folketellinger, ble ikke dette registrert annet enn i egen hukommelse. Samme gjelder gamle og ikke-reproduserende mennesker. Mine nedtegnelser burde være korrekte, men trolig er det mange opplysninger jeg ikke har fått med meg.

Området er delt inn i øst- og vestsiden av Bjårvann. Spesifisert blir det slik:

Østsiden omfatter plassene øst for Bjårvann, inkludert Tørnes krets / Kåsa og Oseid. Vestsiden starter ved Haugsbrua og ender nær Vogsland. På begge sider av vannet er det, i hovedsak, fraflyttede plasser evt. foretak som er omtalt. Listen er imidlertid ikke komplett.

 
Bildene under linker til henholdsvis øst- og vestsiden av Bjårvann:
 

Begrepet husmann/husmannsplass:
Husmannssystemet er svært gammelt. Mot slutten av 1600-tallet dukket det opp en "ny generasjon" husmannsplasser. Det er fra disse vi kan finne rester, grunnmurer, ombygde småbruk m.m. i dag. Særlig blir 1800-tallet fremhevet med mange husmenn.


Det man omtalte som husmenn, var personer som leide tomt/jord av en bonde. Slike bosted ble kalt husmannsplass, gjerne forkortet til "plass". Betaling for leieforholdet var oftest en årlig avgift - penger, arbeid eller varer.  Det var ikke uvanlig at leietakerne eide husene selv. Ved flytting kunne disse bli tatt med. Hus og husmenn flyttet ofte, men noen familier ble på samme sted i flere generasjoner.

De fleste husmenn hadde leiekontrakter med de respektive bøndene, men ikke alle. En husmannskontrakt beskrev både leie og eventuelle arbeidsplikter overfor grunneier. Kontraktene kunne også legge retningslinjer for beite til dyr, innhenting av ved m.m. 

Utdrag fra en slik kontrakt inngått i mai 1901: "Undertegnede Knut Johnsen Klev, har herved indgaaet paa at leie pladsen Klev af John N. Sydtveit paa et aar regnet fra 14 de April 1901 til 14 de April 1902.........................................................". Dette eksemplet er hentet fra en husmannskontrakt vedrørende plassen Kleiv (Kleppeveien i Tørdal).


Ang. husmenn ble det skilt på de som hadde jord og de som ikke hadde jord. Sistnevnte kategori var mest vanlig i kystnære områder, men også her hos oss kunne vi finne dem. Folketellingen (året 1801) fra mitt nærområde viser begge variantene - eksempelvis:

Anders   Mand       46        Huusmd med jord
Nottol     Mand       47       Jordløs huusmd og fattig

Vedkommende uten jord var ofte fattigere enn den med jord. De hadde gjerne et yrke å livnære seg på.  Utover 1900-tallet kjøpte mange husmenn sine plasser. Disse ble omgjort til småbruk, bolighus og andre betegnelser. 

Begrepet innerst:
Innerst var en person som hadde lavere status enn husmenn. De leide oftest rom hos andre, men hadde gjerne eget praktiserende yrke. Begrepet ble benyttet fra midten av 1600-tallet og to hundre år frem i tid. I folketellingene ble innerst vanligvis forkortet til "Ind".

Begrepet logerende:
Dette ble brukt om en person som leide husrom/husvære hos en familie. 




Stort sett er det eget lokalområde jeg har beskrevet på denne siden. Men jeg har også laget noe som ikke direkte er tilknyttet mitt lokalmiljø. Under følger noen sådanne "spesialartikler". Foreløpig finnes kun to, flere er på vei.

Cora Hansen - Fattiggården på Holte (begge temaer har jeg skrevet
utfyllende artikler om i boka " Minner frå Drangedal, nummer 38):




Tilbake til startsiden