John K. Upsal (1823 - 1895):


John K. Upsal er den, av eldre dato, som har etterlatt seg mest historie på Upsal. Historien begynner likevel med hans far, Knud Jensen Stemmen:


I 1841 ble Upsal kjøpt av Knud Jensen Stemmen. Han bodde der ikke selv, men kjøpte som formål at hans sønn skulle overta senere. Knud Jensen er best kjent som såkalt "gamleklokkeren", han bodde på Stemmen i Drangedal sentrum. På sine eldre dager oppholdt han seg på Evja, der han også døde. Bildet til høyre viser Stemmen.


På Upsal startet Knud Jensen arbeidet på en gård sterkt preget av forfall.

  • Drangedal kirkegård

    .
  •  

     

    Sønnen til "gamleklokkeren", Jon Knutsen Stemmen, ble født 6. september 1823. Han giftet seg 6. juni 1845 med Kirsti Larsdatter Naas. John var, i likhet med sin far, en aktiv kar i bygda. I tillegg til å være forfatter av lokale gårdsprotokoller, skrev han dikt og var med i bygdestyret. I 1845 flyttet paret til Upsal. Der fikk de barna:
    Margrete (1848)
    Knut (1851)
    Lars (1854)
    Kari (1857) Jens Jørgen (1860)
    Samt enda en Kari, etter at den første døde (født 1863).
     
    Opsal eller Upsal? På et gammelt kart fra 1500-tallet hadde John lest at gårdsnavnet var Upsalir. Han hevdet derfor at folk i etterkant hadde ødelagt navnet ved blant annet å skrive Opsal. Upsal mente han var mer korrekt, da dette også lignet mer på det opprinnelige.  
     
                              Bildet til høyre: John K. Upsal (1823 - 1895).
     
     
    Da den nye familien overtok var gården i dårlig stand. Jordene var delvis gjengrodde, skogen var uthugget og husene dårlige.

    John skrev i etterkant ned at jordene var tilgrodd med trær og busker, der det skulle vært åker vokste ugress og tistler. Han la ansvaret på tidligere eieres likegyldighet, for også grensesteinene mente han var flyttet av de han betegnet som "dristige naboer" - Arbeidet måtte starte!

     

    I perioden 1841 til 1859 brøt han opp mer jord. Storsteinekra ved Motjern er nevnt, samme med Sommerfjøsekra. Store steiner ble samlet i hauger, men mye mer ble lempet på Motjern. Han brøt også opp Køia, samt bakkene rundt. Her ble steinene stablet i
    utkantene, noe vi fremdeles kan se, eksempelvis på bildet til høyre.

    I Strandbakken ved Bjårvann åpnet han opp for 3 mål ny jord, slik at bakken ble forent med jordene rundt.  Omkring Motjern var det i følge John "et fuldstendig kaos aldeles bevoxet med unyttige Trær og Busker og opdæmp i store Sumper" . Bekken ble gravd opp, og tjernet sank med 3 fot (en fot er 30,48 cm). Dermed kunne jordene utnyttes bedre, dette også i Stalldalen.

    I 1857 ble bekken fra Kroktjern gravd opp, vannet sank med 3 - 4 fot. Også her var hensikten å dyrke mer av myrer og jorder.

     

     

    Under fra venstre: Kroktjern, Storsteinekra / Motjern  og Strandbakken ved Bjårvann:
      

    Det hører med til historien av han også fikk brutt opp området som i dag kalles Bygget. Stedsnavn som Aronsbakke og Jøransbråtet er direkte oppkalt etter fornavnet på arbeiderne han hadde leid inn.  

    Seter: 

    John K. Upsal var trolig den siste som benyttet seg av seterdrift på Upsal. Gamle papirer fra år 1863 omtaler denne, men noen plassering er ikke nevnt. Seteren ble brukt i åtte uker hver sommer. Dette fordi havnemulighetene på gården var begrenset. Seteren kan ikke ha vært i bruk så veldig lenge, men var iallefall i drift i 1850 - 60 årene. Trolig ikke senere, da det første sommerfjøset ble bygd i denne perioden, og behovet for seteren forsvant. På denne tiden hadde gården i gjennomsnitt 8 kuer.

    Da plasseringen ikke er nevnt, må det spekuleres litt. Det er ikke mange områder som er aktuelle, så seteren må ha ligget ved Godokk / Godalsfjell. Der er det enda mye gressvegitasjon, noe som ikke er vanlig i områder omkring. I tillegg er det vannmuligheter hele sommeren.

    Bildene under: Godokk / Godalsfjell der gresset vokser enda!
      

     

    Donatis komet:

    Året er 1858, datoen er 2. juni. Italieneren Giovanni Battista Donati oppdager en ny komet på himmelen. Utover
    sommeren økte lysstyrken, og i oktober samme år var kometen på sitt nærmeste punkt utenfor jorden. Da kunne
    de se den lysende pisken over en tredjedel av himmelen. Kometen har stor bane, med en omløpstid på cirka 2000
    år.
    Donatis komet skulle få sine følger, i alle fall trodde folk det på den tiden. Den store pisken som var synlig ble tolket som et varsel på at ulykker var på vei.  
    I 1859, året etter, kom resultatet  - det de kalte blodgangssykdommen ankom bygda. John måtte reise til Grønøya på Toke, der hans bror med familie bodde. Kona på øya var allerede død, og bror Jens var svært syk. Jens døde 7. juli 1859, det samme gjorde to av parets ni barn litt senere. Tilbake til Upsal hadde John derfor med seg to av nevøene, John på 10 år og Jens på 8. Disse ble begge værende sammen med familien til de ble voksne, da bar ferden til Amerika.

    Oversikt mot Grønøya i dag:

    Sommeren 1859 ble også husket som ekstrem varm og tørr. Dette var medvirkende til at den dysenteri-lignende sykdommen spredde seg raskere. Omkring 160 drangedøler døde, deriblant John's yngste datter Kari den 22. juli samme år. Tjenestepike på Upsal, Sigrid Kittilsdatter, døde også. 
     
         

    Haugsdammen:

    I 1860 ble det bygd en dam med tanke på tømmerfløting helt sør i Bjårvann. Flere bønder langs vannet var motstandere av dette, fordi vannet gikk inn over jordene deres. Samme høst kom en stor flom, og en dag kom folk fra kommunen på inspeksjon. De registrert da at dammen stod og skalv, og på stedet fant de et dikt. Dette diktet var pennført av en dam-motstander: John K. Upsal.
    Neste dag røyk dammen, til stor jubel for bøndene rundt Bjårvann. Da var det feiring i flere dager.  
     

     

                     

     
     
     
     
    Bildet til høyre viser restene av Haugsdammen pr. i dag.

     

     

     

     

    Flytting:

    Men selv om John skriver varmt om Upsal i sine skrifter, samtidig som han uttrykker ønske om at egne arvinger skal overta etter han, fikk han likevel flytteplaner. I 1865 kjøpte familien plassen Mørland, ved Kjølebrønn i Sannidal. 
    Avreisen fra Upsal var ikke nødvendigvis så enkel for John og hans familie. Den eldste sønnen i huset var 15 år da de flyttet, og da han var gammel fortalte han om dette til sin sønn (i 1939). Til høyre, John's førstefødte sønn, Knut på sine eldre dager.

    Det var etter nyttår 1866 at flyttingen av møbler og slikt til Sannidal startet. Det de ikke ønsket å ta med seg, ble solgt på auksjon. Familien hadde åtte kuer og en del sauer. Disse var det husmann John Tjostolfsen Dalane som hadde ansvaret for å få til deres nye hjem, en tur som tok to dager - langs rideveier og stier. Tjenestegutten Lars Nilsen Glosimot hadde også reist i forveien.


    Mørland 1900, syv år senere brant huset ned.

    Ifølge folketellingen fra år 1865, var følgende personer registrert på Upsal:
     

    Da de forlot Upsal, helt i slutten av mai måned, var våronna ferdig og åkrene tilsådd. Med vemodig sinn stengte de porten til huset og vandret ned mot Bjårvann. Fostersønn John Jensen hadde, samme morgen, ridd sørover med familiens to Nordfjordhester.

    15-åringen husket godt at begge foreldrene tok avreisen tungt, og familiehunden Brandi latet også som å forstå at det var klart for flytting. Det var en solrik vårdag, men noe snø kunne enda skimtes på Sandvikheia. Han beskriver videre at de kikket seg rundt som et siste farvel, og gikk ned til den gamle trebåten som ventet på dem. Turen gikk så forbi deres gode fiskeplasser, forbi Piperodden og Sundet før de tok i land på Sandvikstranda. På Sandvik ble de møtt av gode venner og naboer, og John Sandvik fulgte dem videre til Skjeldbreddalen, der første overnatting fant sted. Den kvelden var det et gripende farvel mellom John Upsal og John Sandvik. De hadde vært gode naboer og venner, blant annet hadde de kjempet sammen mot Haugsdammen seks år tidligere, og da flomvannet ødela dammen hadde de feiret i flere dager. John Sandvik sa ved sitt farvel: "Du kunne såmen gjerne blitt boende på Upsal du, nå kommer jeg ikke heller til å trives som før her oppe". Omkring ett år senere, pakket Sandvik-familien og flyttet til Amerika.

     

    John Knutsen Upsal flyttet altså til Mørland / Sannidal i slutten av mai 1866. Ny eier ble hans gode venn Lars Ellingsen Naas, han kjøpte Upsal i februar 1871 - og flyttet inn en måned senere.
    John hadde, ved overdragelsen, skrevet et dikt han hadde hengt opp over inngangsdøra:
     
                     
     
                      

    .  

    John døde i 1895, da var han 72 år gammel. Hans kone, Kirsti, ble bare 52 år. Hun døde i 1876.

     

    Dikt skrevet av John K. Upsal:  

                       

    Kilder for denne historien er blant annet "Familie- og Gårdsprotokoll", skrevet av John K. Upsal i 1860. Forsiden til høyre.
    Andre kilder er intervju med John's sønn Knut, fra 1939.
     

    Tilbake