Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima):

Tilhører ordenen rettvinger (Orthoptera), familiegruppen løvgresshopper (Tettigoniidae). Arten er den største av norske gresshopper. Størrelsen gjør at den vanskelig kan forveksles med andre gresshopper i vår fauna. En voksen hann blir gjerne mellom 28 og 35 millimeter, hunnen 28 til 38 millimeter. 

Bildene under er tatt 25. september 2009:


Årsaken til at jeg skriver noen linjer om grønn løvgresshoppe, er at jeg synes den har en noe artig utbredelse her i landet. Arten betegnes som relativt vanlig i området nær hovedstaden. I tillegg finnes den nedover kyststripen helt til Hordaland fylke. Det artige er at den kun et fåtall av steder beveger seg inn i innlandet. I den sammenheng er tre steder listet opp; Jevnaker i Oppland fylke, Sør-Odal i Hedmark. Sist, men ikke minst, Drangedal kommune i Telemark (dette ifølge beskrivelsen til Naturhistorisk museum).

På detaljkartet til Artsdatabanken er imidlertid arten beskrevet noen flere steder. Uansett, Drangedal er i alle fall en av få innlandskommuner for arten, og nettopp der er disse bildene tatt.  I hele mitt liv har jeg observert denne store gresshoppen hjemme i Drangedal, uten å være klar over at stedstilhøreligheten var noe spesiell. 

Gresshoppen treffes i frodige engformasjoner. Busker og kratt, skogbryn eller åpen skog - samt hager og parker. Der den finnes oppholder arten seg ofte litt oppe i vegetasjonen. Den sitter gjerne i toppen av planter som burot og tistler, eller i et tornekratt (bilder under):


Livsløp:

Eggene til arten legges i sand/jord, ofte blant ulike røtter. Disse klekkes på vårparten etter flere overvintringer. Sådan overvintringen kan være fra to til syv ganger. Nymfene er ute omtrent mai måned, frem til siste del av juli. Disse gjennomgår mellom seks og ni nymfestadier.

De første voksne utgavene av arten dukker gjerne opp fra midten av juli, eller i august måned om sommeren er kald. Vingene er relativt godt utviklet, men de voksne individene foretrekker likevel å gå fremfor å fly. Om de først flyr, er dette vanligvis kun få meter. Dog skjer det at de tar ferder på opptil hundre meter. Nymfer og voksne spiser ulike planter, løvetann eller kløver. Men de er også insektspisende, da gjerne andre gresshopper. De fleste dør i løpet av september, men ved gunstige forhold kan de observeres helt ut i november måned.

Gresshoppesang:

Hannens til grønn løvgresshoppe har en meget kraftig "sangstemme", og kan høres på over hundre meters avstand. Den delen av sangen som er hørbar, er av svært høy  frekvens. Eldre mennesker kan derfor ha problemer med å oppfatte den, og de tror ofte at gresshoppene har forsvunnet - eller sluttet å synge. Denne gresshoppearten er landets mest lydsterke insekt.  

Grønn løvgresshoppe er i aktivitet mesteparten av døgnet. Sangen høres mest på ettermiddagen / kvelden og utover natten. Riktignok er sangen lite aktiv om temperaturen går under 10 grader, dette innebærer at "strofene" i siste del av sesongen uteblir på nattestid. Sangen kan vedvare fra minutter til timer, to hanner kan også avveksle hverandre.

Arten har ingen rødlistestatus. Grønn løvgresshoppe er kjent for å kunne bite hardt.

 

Tilbake