Sinoberbille (Cucujus cinnaberinus)


Årsaken til at jeg har fattet veldig stor interesse for nettopp sinoberbille, er at jeg er bosatt i en av landets få kommuner der arten er påvist.


I Norge:

Da jeg, for noen år tilbake fikk interessen vekket, var billen påvist i syv av 429 kommuner. Disse var; Drangedal (mitt hjemsted), Birkenes, Åmli, Tvedestrand, Froland, Larvik og Lørenskog. I nyere tid nevnes også Skien, Porsgrunn og Nome. Alle tre kommuner i Telemark.
 



Personlige observasjoner:

Selv har jeg sett sinoberbillen ved to tilfeller, begge på kjøkkengulvet hjemme. 3. april 2009 og 11. oktober 2012, altså både før og etter overvintring. Billen er påfallende flat. Siste gang trodde jeg faktisk at den, ved et uhell, hadde blitt tråkket på.


Familietilhørelighet:

Sinoberbillen har fått tildelt det vitenskapelige navnet Cucujus cinnaberinus. Familiemessig tilhører den gruppen flatbiller, Cucujidae. Flatbillefamilien har bare tre arter i Norge. Alle er flattrykte, og tilpasset en tilværelse under barken på trær.


Utseende:

Billen oppnår en størrelse på mellom 11 og 15 millimeter. Navnet skyldes den sinoberrøde fargen. Hodet er relativt bredt, omtrent samme bredde som brystskjoldet. Overkjevene er, som vi kan se av bildene, ganske store og rettet fremover. Billens svarte antenner utgjør omtrent halv størrelse av kroppen. De er delt opp i elleve ledd. Gransker man billen ovenfra, er brystskjoldet ganske firkantet å se på. Beina er mørke. Sinoberbillens larver har farge av rød/oransje, de er harde og flate.


Status:

Billearten er globalt utrydningstruet, og følgelig rødlistet i mange europeiske land. I nabolandet Sverige sorterer den i kategorien "sterkt truet". I Finland "kritisk truet". Verdens naturvernunion (IUCN) har oppført billen i kategori "sårbar" på den internasjonale listen. I norsk sammenheng også kategorisert som "sårbar", VU. Desember 2001 ble den fredet gjennom Bernkonvensjonen, hvilket innebærer at det er forbudt å avlive arten med tanke på samlinger mm.

Men selv om arten er fredet i Norge, er det ikke påbudt vern av områdene der den er påvist å eksistere. Dette betyr at det ikke er forbudt med tømmerhogst, vedhogst etc. selv om dette kan utgjøre direkte trussel i sinoberbillens leveområder.

Utover de allerede nevnte områder, finnes billen i Nord/Mellom-Europa - samt videre mot Øst-Sibir.


Trusler:

Størst trussel er at leveområdene reduseres. Sinoberbillen er avhengis av ospeskog, der den lever i nylig døde trær. I tillegg til osp kan den også finnes på andre treslag, eks. eik. Leveområder ødelegges lett av tømmer- og vedhogst, noe som samlet utgjør en trussel for dens fremtid. Flere viltarter skaper også problemer for eksistensgrunnlaget, eksempelvis kan stor hjortedyrbestand kan føre til at få osp oppnår aktuell størrelse. I tillegg kan store beverbestander gi tilsvarende resultat. På den annen side feller beveren ofte store trær, noe som igjen kan gi livsgrunnlag for både sinoberbiller og andre.

Sinoberbillen foretrekker store osp i eldre skog. Der tilbringer den tiden mellom barken og veden. Denne type skog er i dagens Norge truet av moderne skogbruk. Ofte lever billen en anonym tilværelse under barken på nydøde trær. Det er heller sjeldent at den dukker opp på høylys dag.

Osp (Populus tremula), løvtre i poppelslekten/vierfamilien:


Sinoberbillens utvikling:

Selve forplantningen finner sted om våren. Som andre insekter, utvikler billen seg fra larvestadiet og frem mot ferdig utviklet individ. Prosessen mot et voksent eksemplar tar minst to år. Selve forpuppingen foregår under barken på vertstreet. Voksne eksemplarer er ferdig utviklet på sensommeren. De klekkes to-fire uker etter forpupping. Billene overvintrer i trær, under bark mm. før de dukker opp igjen neste vår. Våren er tiden for størst aktivitet blant sinoberbillene.

Som allerede nevnt har denne billearten tilhold i nylig døde trær. Begrepet "nylig døde" betyr i realiteten fra to til tre år "etter sin død". Siden larvene lever i disse trærne, og bruker minimum to år på sin utvikling, går man ut fra at et dødt tre kun kan benyttes en gang. Billebestanden er derfor avhengig av områder med relativt store bestander av osp, slik at noen trær jevnlig "faller fra". Her er det faktisk mulig for oss mennesker å bidra.


Vern:

I år 2009 ble det, bla. av BioFokus, foretatt en kartlegging av aktuelle leveområder for sinoberbillen. Kommunene Drangedal (Telemark) og Froland (Aust-Agder) ble undersøkt i henholdsvis 24 og 25 lokaliteter. Billen/larver ble funnet i 14 av områdene i Drangedal, 21 i Froland. I denne undersøkelsen ble det søkt på 270 stokker (mest osp), stokker som ble ansett som å være aktuelle. I 83 av disse ble det funnet larver. Under en håndfull voksne ble observert. Dette kan tolkes dit hen at arten har stor evne til å lokalisere nylig døde trær, noe som kan være en inspirasjon for en hjelpende hånd.


Kilder:

Av kilder er benyttet både egne erfaringer og opplysninger fra internett.



Tilbake